De Mandarin kinesisk er det offisielle språket i Kina kontinentale og Taiwan, og er et av de offisielle språkene på Singapore. På engelsk kalles det vanligvis "mandarin" eller "kinesisk". I Kina kalles det Putonghua (普通话), som betyr "vanlig tale", mens det i Taiwan blir referert til som Guoyu (國語), "det nasjonale språket". Det har vært det "viktigste utdanningsspråket i Kina" (unntatt Hong Kong Y Macau) siden 1950 -tallet. Standardmandarin er nær, men ikke identisk med, mandarin -dialekten i området Beijing.
Vær oppmerksom på at mens mandarinen som snakkes på stedene ovenfor er mer eller mindre den samme, er de skrevne tegnene forskjellige. Taiwan, Hong Kong og Macau bruker fremdeles tradisjonelle tegn, mens fastlands -Kina og Singapore bruker et forenklet derivat. Imidlertid kan en utdannet person som bor på fastlands -Kina eller Singapore fortsatt forstå tradisjonelle karakterer, men ikke nødvendigvis omvendt (taiwanske mennesker kan ha problemer med å gjenkjenne noen forenklede karakterer).
Setninger
Alle setningene som vises her bruker de tradisjonelle tegnene som brukes i Taiwan, Hong Kong, Y Macau. For forenklede tegn som brukes i Kina kontinentalt, se på kinesisk guide.
Grunnleggende uttrykk
- Hallo.
- 。 Ǐ Nǐ hǎo.
- Hvordan har du det?
- 好嗎？ Nǐ hǎo ma?
- Bra takk.
- 很好, 謝謝。 Hěn hǎo, xièxie.
- Hva heter du?
- 你 叫 什麼 名字？ Nǐ jiào shénme minagzi?
- Mitt navn er _____.
- 我 叫 _____。 Wǒ jiào ______.
- Hyggelig å møte deg.
- Ě 高興 認識 你。 Hěn gāoxìng rènshì nǐ.
- Vær så snill.
- 。。 Qǐng.
- Takk.
- 謝謝。 xièxie.
- Velkommen.
- 。 Ú Bú kèqi.
- Unnskyld. (får oppmerksomhet)
- 請問 qǐng wèn.
- Unnskyld. (ber om tilgivelse)
- 打擾 一下。 Dǎrǎo yixià;麻煩 您 一下, Máfan nǐ yíxià.
- Unnskyld.
- Ì。 Duìbùqǐ.
- Ha det.
- À。 Zàijiàn.
- Ha det. (uformell)
- Ai。 Bai-bai.
- Jeg kan ikke snakke kinesisk.
- 我 不會 說 漢語。 Wǒ bu huì shuō hànyǔ.
- Snakk engelsk?
- 你 會 說 英語 嗎？ Nǐ huì shuō yīngyǔ ma?
- Er det noen her som snakker engelsk?
- 這裏 有人 會 說 英語 嗎？ Zhèlǐ yǒu rén huì shuō Yīngyǔ ma?
- Hjelp! (i nødstilfeller)
- 救命! Jiù mìng!
- God morgen.
- 早安。 Zǎo ān.
- God natt. (hilsen)
- 晚上 好。 Wǎnshàng hǎo.
- God natt. (skyter)
- 晚安。 Wǎn ān.
- Jeg forstår ikke.
- 我 聽 不懂。 Wǒ tīng bù dǒng.
- Hvor er toalettet?
- 廁所 在 哪里？ Cèsuŏ zài nǎli?
Problemer
- La meg være i fred.
- 不要 打擾 我。 (buyào dǎrǎo wǒ)
- Ikke rør meg!
- 不要 碰 我！ (owào pèng wǒ!)
- Jeg ringer politiet.
- 我 要 叫 警察 了。 (wǒ yào jiào jǐngchá le)
- Politimann!
- 警察！ (jǐngchá!)
- Høy! Tyv!
- 住手！ 小偷！ (zhùshǒu! Xiǎotōu!)
- Jeg trenger din hjelp.
- 我 需要 你 的 幫助。 (wǒ xūyào nǐde bāngzhù)
- Er en nødssituasjon.
- 這 是 緊急 情況。 (zhèshì jǐnjí qíngkuàng)
- Jeg har gått meg bort.
- 我 迷路 了。 (wǒмlù le)
- Jeg mistet sekken min.
- 我 丟 了 手提包。 (wǒ diūle shǒutíbāo)
- Jeg mistet lommeboken min.
- 我 丟 了 錢包。 (wǒ diūle qiánbāo)
- Jeg er syk.
- 我 生病 了。 (wǒ shēngbìng le)
- Jeg har skadet meg selv.
- 我 受傷 了。 (wǒ shòushāng le)
- Jeg trenger en lege.
- 我 需要 醫生。 (wǒ xūyào yīshēng)
- Kan jeg bruke telefonen din?
- 我 可以 打 個 電話 嗎？ (wǒ kěyǐ dǎ ge diànhuà ma?)
Tall
Kinesiske tall er veldig vanlige. Selv om vestlige tall har blitt mer vanlige, brukes de kinesiske tallene nedenfor fortsatt, spesielt i uformelle sammenhenger som markeder. Tegnene i parentes brukes vanligvis i økonomiske sammenhenger, for eksempel sjekkskriving eller utskrift av sedler.
- 0 〇, 零
- ling
- 1 一 (壹)
- yī
- 2 二 (貳)
- èr
- 3 三 (叄)
- helgen
- 4 四 (肆)
- Ja
- 5 五 (伍)
- wǔ
- 6 六 (陸)
- liù
- 7 七 (柒)
- hva
- 8 八 (捌)
- bā
- 9 九 (玖)
- hei
- 10 十 (拾)
- shí
- 11 minutter
- shí-yī
- 12 十二
- shí-èr
- 13 十三
- shí-sān
- 14 十四
- shí-sì
- 15 十五
- shí-wǔ
- 16 十六
- shí-liù
- 17 minutter
- shí-qī
- 18 十八
- shí-bā
- 19 timer
- shi-hee
- 20 二十
- èr-shí
- 21 dager
- èr-shí-yī
- 22 minutter
- èr-shí-èr
- 23 minutter
- èr-shí-sān
- 30 三十
- sān-shí
- 40 四十
- ja-shí
- 50 五十
- wǔ-shí
- 60 六十
- liù-shí
- 70 七十
- qī-shí
- 80 八十
- bā-shí
- 90 九十
- hei-shi
For tall over 100 kan hvem som helst fylles med 〇líng, som et eksempel 一百 一 yībǎiyī ellers ville det blitt tatt som en forkortelse for "110". En enkelt enhet på ti kan skrives og uttales 一 十 yīshí eller bare 十 shí, enten.
- 100 一百 (壹佰)
- yī-bǎi
- 101 dager siden
- yī-bǎi-ling-yī
- 110 minutter
- yī-bǎi-yī-shí
- 111 ganger
- yī-bǎi-yī-shí-yī
- 200 二百
- èr-bǎi
- 300 三百
- sān-bǎi
- 500 五百
- wǔ-bǎi
- 1000 一千 (壹仟)
- yī-qiān
- 2000 二千
- èr-qiān
Tall som starter fra 10 000 er gruppert i firesifrede enheter som starter med 万 wàn (ti tusen). "En million" på kinesisk er derfor "hundre tusen tusen" (一 百万).
- 10 000 kroner
- yī-wàn
- 10,001 kr
- yī-wàn-ling-yī
- 10,002 kr
- yī-wàn-ling-èr
- 20 000 二萬
- èr-wàn
- 50 000 五萬
- wǔ-wàn
- 100 000 十萬
- shí-wàn
- 200.0000 二 十萬
- èr-shí-wàn
- 1.000.000 kroner
- yī-bǎi-wàn
- 10 000 000 kroner
- yī-qiān-wàn
- 100 000 000 000 kroner
- yīyì
- 1.000.000.000.000 一 兆
- yīzhào
- Antall _____ (tog, buss osv.)
- antall måle ord (路 lù eller 號 hào etc.) _____ (火車 huǒchē, 公共汽車 gōnggòng qìchē, etc.) Måleord brukes i kombinasjon med et tall for å angi antall substantiv.
- halv
- 半 bàn (...)
- mindre
- 少於 shǎoyū (...)
- mer
- 多於 duōyū (...)
Vær
- nå
- 現在 xiànzài
- seinere
- 以後 yǐhòu eller 稍後 shāohòu
- før
- 以前 yǐqián
- morgen
- 早上 zǎoshàng
- ettermiddag
- 下午 xiàwǔ
- kveld
- 傍晚 bàngwǎn
- natt
- 晚上, wǎnshàng
Klokketid
- Hva er klokka?
- 現在 幾點？ Xiànzài jǐ diǎn?
- Klokken er ni.
- 早上 9 點鐘。 Zǎoshàng jiǔ diǎn zhōng.
- Tre tretti PM.
- 下午 3 點 半. Xiàwǔ sān diǎn bàn.
Varighet
- _____ minutter)
- _____ 分鐘 fēnzhōng
- _____ timer)
- _____ 小時 xiǎoshí
- _____ dager)
- _____ 天 tiān eller _____ 日 rì
- _____ uker)
- _____ _____ 星期 xīngqī
- _____ måneder)
- _____ 月 yùe
- _____ år)
- _____ 年 nián
Dager
- i dag
- Ī jīntiān
- I går
- 昨天 zuótiān
- morgen
- 明天 mingtiān
- denne uka
- 這個 星期 zhège xīngqī
- Den siste uken
- 上個星期 shàngge xīngqī
- neste uke
- 下個星期 xiàge xīngqī
Kinesiske ukedager er enkle: starter med 1 for mandag, bare legg til navnet etter 星期 xīngqī.
- søndag
- Ī xīngqītiān eller 星期日 xīngqīrì
- mandag
- Ī xīngqīyī
- tirsdag
- 星期二 xīngqīèr
- onsdag
- 星期三 xīngqīsān
- Torsdag
- 星期四 xīngqīsì
- fredag
- Ī xīngqīwǔ
- lørdag
- 星期六 xīngqīliù
Måneder
Månedene på kinesisk: starter med 1 for januar, bare legg til tallet etter 月 yuè.
- januar
- 一月, yī yuè
- februar
- 二月, èr yuè
- mars
- 三月, sān yuè
- april
- 四月, ja yuè
- kan
- 五月, wu yuè
- juni
- 六月, liù yuè
- juli
- 七月, qī yuè
- august
- 八月, bā yuè
- september
- 九月, hei yuè
- oktober
- 十月, shí yuè
- november
- 十一月, shí yī yuè
- desember
- 十二月, shí èr yuè
Fra januar til desember trenger du bare å bruke dette mønsteret: nummer (1-12) yuè.